Om Rasen Puddel

Puddel (FCI# 172) ble opprinnelig regnet som en apporterende fuglehund, men FCI klassifiserer nå denne hunderasen som en selskapshund under seksjon 2 i gruppe 9. Det indikerer hvor dramatisk denne hundens karakter har endret seg siden 1800-tallet. Puddel tilhører verdens mest populære hunderaser og finnes i flere størrelsesvarianter, men ikke alle aksepteres som egne varianter. Den regnes som Frankrikes nasjonalhund og kalles også caniche, som betyr and og understreker rasens opprinnelse som apporterende vannhund.

Opprinnelse og Alder.

Puddellignende hunder har eksistert i flere hundre år og ble tradisjonelt benyttet som jakthunder på andefugler og vadefugler. Slike hunder ble tidligere også benyttet som hjelpere ombord på fiskebåter, der de hadde som oppgave å apporterte ting som var falt over bord. Det finnes tallrike kunstverk som viser puddellignende hunder fra 1400-tallet og framover.

Den helt nøyaktige opprinnelsen til puddel er ukjent, men de fleste er enige om at barbet er den mest dominate progenitoren i stamtreet. Mange mener også at også portugisisk vannhund inngår som et viktig element, men graden er uklar. Av fargemessige årsaker mener noen også at andre kjente vannapporterende hunderaser kan ha inngått.

Begge de to nevnte rasene er betydelig eldre enn puddel som typer, men minner ganske mye om storpuddel, som derfor regnes som den mest opprinnelige av puddelvariantene. Storpuddel ble i 1743 kalt caniche, noe som på fransk betyr tispe av barbet og sterkt understreker rasens opphav. Første gang puddel nevnes var i 1711. Benevnelsen er tysk og stammer fra det lavtyske verbet pudeln, som betyr plaske og henleder til denne hundens opprinnelig funksjon som vannhund.

Fram mot 1800-tallet ble så brabet og puddel gradvis skilt som separate som typer. Brabets karakter var mer utpreget brukshund, men puddelen ble populær på grunn av sine sosiale egenskaper. Den dag i dag finnes det fortsatt to grunnleggende avllinjer av storpuddel, ei såkalt utstillingslinje, og ei brukshundlinje (arbeidspuddel).

De mindre variantene nedstammer fra småvokste storpudler og krysninger med andre små hunder med lignende eksteriør og egenskaper, uten at det i særlig grad er kjent hvilke hunder som inngår. Det er imidlertid klart at bichon frisé har spilt en viktig rolle.

Utseende, Anatomi og Fysikk

Puddel har voksende pels som ikke røyter, men må klippes. Pelsen er vannavstøtende, tett og krøllete, og kommer i fargene svart, hvit, grå / sølv, brun, rød og aprikos. Rød ble godkjent av FCI fra 18. april 2007. Det fødes imidlertid også pudler med andre farger, som kremfarget og blå, men disse blir ikke lenger akseptert av FCI til utstilling. Tidligere ble alle rene farger akseptert.

Praktisk eller ikke, det har blitt stadig mer vanlig å gi pudler ekstreme frisyrer, spesielt utstillingshunder. Disse må tåle timevis med pelsstell i forkant av hver utstilling (og gjerne ellers også). Om man besøker en hundeutstilling kan man få inntrykk av at puddelringen er opprettet midt inne i en travel frisørsalong.

Det fortelles at slike frisyrer opprinnelig ble utviklet ut fra funksjonelle krav i tidligere tider. Imidlertid viser tidlige avbildninger av en puddel ofte en relativt jevnt klippet hund. Såkalt løveklipp stammer fra den portugisiske vannhunden og var ganske vanlig på 1800-tallet. Første gang løveklipp beskrives var i 1553, i verket Historia Animalium av den sveitsiske zoologen Conrad Gesner (1516-1565). Dette var en funksjonell frisyre, men også denne har blitt mer ekstrem med årene. Den er i dag direkte ufunksjonell i utstillingsform, men praktisk i moderat form (spesielt for hunder som bader mye). Også såkalt lammefrisyre og bart-bukse-frisyre er greie og forholdsvis moderate frisyrer.

Om man velger en jevn klipp over hele kroppen holder det å klippe pudler 4-5 ganger i året. Med litt trening og veiledning klarer man dette selv. Det er i såfall praktisk å gå til anskaffelse av en elektrisk klippemaskin, der skjærehodet kan utstyres med avstandsstykker med ulik avstand til huden. Til en hund med så kraftig pels som puddel bør man gjerne velge et kvalitetsprodukt

Varianter

Puddel eksisterer i fire internasjonalt anerkjente varianter, pluss en motevariant kalt tekopp-puddel. Denne «superminiatyren» oppsto i USA for litt over tjue år siden og er et resultat folks ønsker om stadig mer ekstreme hunder. Den anatomiske utformingen er ellers lik de andre variantene. Såkalte tekopphunder har blitt svært populære i Europa det siste tiåret, godt hjulpet av internasjonale celebriteter som Paris Hilton, Britney Spears og Jessica Simpson med flere.

Snorpuddel kalles en puddel med pels som danner filt-aktige «snorer» istedenfor de vanlige krøllene en gjerne forbinder med pudler

Type:                      Skulderhøyde:                   Vekt:   
Storpuddel             45-62 cm                            15-26 Kg
Mellompuddel        35-45 cm                            7-15 Kg
Dvergpuddel          28-35 cm                            3-7 Kg
Toypuddel               20-28 cm                            2-3 Kg
T-cup Toy                <20 cm                                <1,9 Kg

Bruksområde 

Pudler er i dag først og fremst populære familiehunder, men de er også glimrende brukshunder på en rekke områder. Som sådan kan puddel brukes som terapihund, narkotikahund og redningshund med mer. Den har også en rekke flotte egenskaper innen mange former for hundesport og er ofte å se i bl.a. agilityringen og dressurringen. Større pudler kan også gjøre seg godt som kløvhund eller trekkhund, og rene puddelspann ble kjørt i Iditarod mellom 1988 og 1991.[2] Pudler er også brukt til forestillinger på sirkus.

Visse linjer av storpuddel har også gode egnskaper som jakthund, spesielt innen jakt på andefugler og vadefugler, og trøffelhund. Pudler er glimrende svømmere og elsker gjerne å bade og apportere ting fra vannet. Man kan godt hevde at dette er en egenskap som ligger nedarvet i genene hos pudler, selv om det naturligvis er forskjeller.

Lynne og Væremåte

Pudler er vanligvis oppmerksomme, rolige og tillitsfulle overfor mennesker, og passer derfor godt som familiehunder. De blir gjerne nært knyttet til sine eiere og er svært sosiale, selv om de kan være litt reservert overfor fremmede. Pudler er normalt ganske aktive, selv om de ikke krever mer mosjon enn andre raser. En må imidlertid regne med endel pelsstell.

Kilde: Wikipedia